Hvor mye lærer vi egentlig av å gjøre tingene vi prøver å bli gode på?
Dette er et spørsmål mange stilt seg selv. Vi tenker naturligvis at vi blir gode på det vi øver på. Hvor godt stemmer dette? Blir vi bedre så lenge vi øver?
Mange vil oppleve at de ikke gjør det. De sitter med de samme grepene, og lite skjer.
Det er mye fascinerende forsøk og testing som har blitt gjort for å finne ut av dette. Som viser hvilke betingelser som fører til at vi blir bedre gjennom direkte praksis.
I denne artikkelen skal vi gå gjennom et par punkter som er viktig å tenke på. Kanskje du lærer noe nytt om hvordan tenke gitar og øving generelt.
1. Kompleksitet og Kognitiv Belastning
En av de største utfordringene med «lære ved å gjøre»-metoden er oppgavens kompleksitet. Uten instruksjon må vi stole på det kognitive forskere kaller «svake metoder» for å løse problemer, som prøving og feiling. Forskning viser at dette kan gjøre det vanskeligere å lære hvis oppgaven er for vanskelig.
Du får noen råd fra en erfaren gitarist eller ser en video om avansert gitarspill. Du prøver å gjøre det samme, men det føles helt umulig. Så sier personen til deg: «Du må bare øve, så sitter det en dag.»
Hvis noe er for vanskelig, kan du rett og slett ikke gjøre det. Hvis du ikke kan gjøre det, er «øving» meningsløst. Dette kan skje i noen utdanningsmetoder hvor studentene får for komplekse problemer og må bruke svake metoder for å løse dem, noe som fører til at de ikke faktisk lærer ferdighetene de skal.
2. Hopper over det grunnleggende
Mange som lære seg gitar på egenhånd hopper over det grunnleggende. I stedet kaster de seg over konkrete sanger, riff, melodier, grep som de ikke har grunnlaget til å få til. De søker opp sangen eller noe de vil lære. Lite vet de at de har mangel på grunnleggende ferdigheter for å utføre sangen korrekt.
De er så oppslukt i det de øver på at de egentlig ikke har lært så mye likevel. Når nye studenter kommer til gitarskole, har mange av dem prøvd det samme i lang tid uten å gjøre særlig fremgang.
Men når de blir en del av gitarskole og lærer nye måter å øve på, bygger de et grunnlag som ikke bare hjelper dem å spille én sang, men en hel haug. De grunnleggende ferdighetene de utvikler, gjør det lettere å mestre flere sanger.
Det å øve på en intro er ikke nødvendigvis den beste fremgangsmåten for å lære å spille den introen. Det kan nemlig være andre metoder og strategier som kan være mer nyttig for å faktisk lære seg den introen.
Hvordan Målrettet Øving Hjelper Deg å Komme Forbi Stagnasjon
Anders Ericssons forskning på målrettet praksis avdekker en viktig forskjell mellom å bare utføre en ferdighet og å øve på den med hensikt. Mange opplever å komme til et platå, der de ikke ser videre fremgang til tross for mye øving. Dette skjer ofte fordi de bare gjentar det samme uten å utfordre seg selv på nye måter.
Målrettet praksis er nøkkelen til å bryte gjennom disse platåene. I stedet for å gjenta det samme igjen og igjen, fokuserer målrettet øving på spesifikke områder som trenger forbedring. For eksempel, en gitarist som ønsker å forbedre sine soloferdigheter, vil ikke bare spille soloene sine om og om igjen. I stedet vil de bryte ned soloen i mindre deler, analysere hver del, og øve på dem individuelt for å forbedre teknikken, timing, og musikalitet.
Ericsson påpeker at eliteutøvere ikke bare gjentar ferdigheter; de bruker tid på å forbedre seg systematisk. Dette kan innebære å jobbe med en trener, få tilbakemelding, og kontinuerlig evaluere egen fremgang. Det handler om å identifisere svakheter, sette mål, og jobbe målrettet mot disse målene. Denne typen intensiv, målrettet praksis er avgjørende for å oppnå ekspertise.
Miljø spiller også en viktig rolle
Ericsson viser også at miljøfaktorer og støtte spiller en stor rolle i utviklingen av ekspertise. En utøver som har tilgang til ressurser som erfarne mentorer, tilpassede treningsprogrammer, og et støttende miljø, har større sjanser for å lykkes. Det tar ofte minst ti år med dedikert innsats for å nå toppen, som betyr at langsiktig engasjement og tålmodighet er essensielt.
Selv om genetikk kan påvirke tidlig utvikling og motivasjon, er det ikke den avgjørende faktoren for å oppnå ekspertise. Ericssons forskning understreker at den harde jobben, den målrettede øvingen, og de riktige støttemulighetene er det som virkelig teller.
For å oppsummere, når du står fast på et platå, kan målrettet øving være løsningen. Ved å bryte ned ferdigheter, få tilbakemelding, og kontinuerlig utfordre deg selv, kan du overvinne stagnasjon og fortsette å forbedre deg. Husk, det handler ikke bare om å øve mer, men om å øve smartere og mer målrettet.
Kan dette knyttes opp mot gitarspilling?
Absolutt! Dette gjelder ikke bare for gitarspillere som vil bli profesjonelle, men også for deg som hobbygitarist. Ved å tenke langsiktig og jobbe med målrettet øving, vil du over tid merke stor fremgang. Jo bedre du blir på gitar, desto mer kan du faktisk spille og ha glede av. Og det beste? Når du mestrer nye ferdigheter, blir det bare enda morsommere å spille!
4. Bakgrunnskunnskap
Kunnskap er mer ferdighetslignende enn vi kanskje antar. Forskning viser at å øve på å huske styrker minnet mer enn bare å lese innholdet gjentatte ganger. Dette kan sammenlignes med å lære å spille gitar. Du kan lese alt om grep og skalaer, men hvis du aldri tar opp gitaren og prøver å spille, vil du ikke bli særlig god. Det er i øvingen, i å faktisk prøve å spille en sang, at ferdighetene virkelig utvikles.
Men la oss ikke undervurdere verdien av bakgrunnskunnskap. Lesing og lytting fungerer som byggesteiner for din forståelse. De gir deg innsikt i musikkteori, historien bak sangene, og teknikker som andre gitarister har brukt for å mestre sine ferdigheter. Dette er som å skaffe seg en solid verktøykasse – jo flere verktøy du har, jo bedre rustet er du til å håndtere utfordringer.
Tenk deg en vitenskapsmann som aldri leser forskningsartikler eller dykker ned i teorier, men bare utfører eksperimenter. Han ville ha gått glipp av viktig kontekst og forståelse, noe som ville begrenset hans evne til å gjøre nye oppdagelser. På samme måte vil en gitarist som kun øver, men aldri lytter til musikk eller utforsker teori, mangle dybden og forståelsen som kommer fra å høre på andre spille og lære av dem.
Kunnskap og praktisk øving går hånd i hånd for å utvikle ferdigheter. Mens øving på gitar er avgjørende for å mestre teknikken, gir bakgrunnskunnskap som lesing og lytting deg en dypere forståelse og nye perspektiver. Akkurat som en vitenskapsmann trenger både eksperimenter og teori, trenger gitarister både praktisk spill og teoretisk innsikt for å virkelig blomstre.
5. Overføring av Læring
Overføring av læring handler om hvor mye raskere du lærer oppgave B fordi du allerede har lært oppgave A. Forskning viser at de fleste oppgaver har en overføring mellom 0 og 100%.
I noen tilfeller er overføringen mye mindre enn man kanskje naivt ville forventet. Tenk på det slik: Hvis du har lært å spille en spesifikk gitarsolo eller et riff kan du tro at det vil gjøre det enkelt å lære en annen solo/riff.
Men overraskende nok kan overføringen være svakere enn du skulle tro. Selv om begge soloene kan virke like, med lignende teknikker og hastighet, kan små forskjeller i rytme, fingersetting, eller måten notene bindes sammen på, gjøre læringsprosessen mye mer utfordrende enn forventet.
Imidlertid finnes det situasjoner der overføringen er mer effektiv. For eksempel kan det å øve på en enklere versjon av en sang føre til bedre læring enn å hoppe rett på den mest komplekse versjonen. Dette skyldes at den kognitive belastningen er lavere, og du kan fokusere på å mestre det grunnleggende før du tar fatt på noe mer utfordrende. Læring er derfor mer effektiv når du gradvis bygger opp ferdighetene dine, i stedet for å kaste deg rett ut i det mest krevende med en gang.
Det er som å prøve å bestige et fjell før du har lært å gå. Ikke den beste idéen, eller hva? Derfor ser du sjeldent en 6 måneder gammel baby klatre opp Mount Everest med smokk i munnen.
Men hva med mindre åpenbare tilfeller? Tenk deg at du ønsker å bli flinkere til å improvisere på gitar. Et forslag kan være at å lytte til musikk og spille med på enkle sanger kan være mer effektivt enn å bare prøve å improvisere uten noen forberedelse.
Hvis vi antar at dette er riktig, hva kan forklare det? En mulig forklaring kan være bakgrunnskunnskap og kognitiv belastning. Å lytte til musikk gir deg eksponering for et bredere spekter av riff og melodier enn du kanskje ville oppdaget på egen hånd. Når du lytter, kan du også fokusere mer på å forstå strukturen i musikken uten å bli overveldet av å spille samtidig.
6. Læring gjennom handling
Når det kommer til gitarspill, er målet å faktisk spille gitar. Det betyr at mesteparten av tiden din bør brukes på å gjøre nettopp det – praktisere det du lærer. Noen ferdigheter kan rett og slett ikke læres ved å høre på andres forklaringer eller se på videoer. De må oppleves gjennom handling.
Tenk deg dette: Du sitter fast med en bestemt teknikk på gitaren. Å bruke to timer på å scrolle gjennom den ene videoleksjonen etter den andre, vil sannsynligvis ikke få deg videre. Det vil mest sannsynlig gjøre deg mer forvirret, og mindre motivert. Du kan ende opp med å gi opp helt.
Ofte tror vi at vi har lært noe bare fordi vi har sett en video og tenker: «Dette gir mening,» eller «Jeg skjønner det.» Men når vi skal prøve selv, står vi fast.
Gang på gang ser vi nye studenter komme inn med litt informasjon de har plukket opp her og der, men uten å vite hvordan de faktisk skal bruke den. Resultatet? De står på stedet hvil.
Løsningen er enkel (men vanskelig å få til uten gode metoder): Læring gjennom handling.
Det er først når du setter det du har lært ut i praksis, at du virkelig begynner å forstå. Det er som å lære å sykle – du kan lese hundre bøker om det, men til syvende og sist må du opp på sykkelen for å lære å holde balansen. Slik er det også med gitarspill.
Så, neste gang du sitter fast, ikke bare se på flere videoer. Finn gitaren, bruk det du har lært, og la fingrene gjøre jobben. Det er der magien skjer.
5 praktiske råd for å bli bedre
Her er noen praktiske råd for å bli bedre på gitar (eller noe annet):
- Instruksjon pluss praksis: Kombiner instruksjon med praksis for best resultat.
- Begynn enkelt: Hvis oppgaven er for vanskelig, start med enklere versjoner.
- Lesing og studier: Lesing og studier kan være nyttig, men kan ikke erstatte faktisk praksis.
- Øv komponentferdigheter: Øv på individuelle ferdigheter, men husk at de kan være litt annerledes kontra når du gjør hele oppgaven.
- Vær åpen for alternative metoder: Noen ganger kan andre treningsoppgaver være mer effektive enn direkte praksis.
Ved å kombinere disse metodene, kan du forbedre dine gitarferdigheter på en mer effektiv måte. Så ta gitaren, begynn å øve, og husk å ha det gøy underveis!
Vil du lære mer sjekk vår tips og triks siden her.
Kildeliste:
Kirschner, P. A., Sweller, J., & Clark, R. E. (2006). Why minimal guidance during instruction does not work: An analysis of the failure of constructivist, discovery, problem-based, experiential, and inquiry-based teaching. Educational Psychologist, 41(2), 75-86. https://doi.org/10.1207/s15326985ep4102_1
Sweller, J. (1988). Cognitive load during problem solving: Effects on learning. Cognitive Science, 12(2), 257-285.
Kalyuga, S. (2007). Expertise reversal effect and its implications for learner-tailored instruction. Educational Psychology Review, 19, 509–539.
Wickens, C. D., Hutchins, S., Carolan, T., & Cumming, J. (2013). Effectiveness of part-task training and increasing-difficulty training strategies: A meta-analysis approach. Human Factors, 55(2), 461-470. https://doi.org/10.1177/0018720812451994
Choudhry, N. K., Fletcher, R. H., & Soumerai, S. B. (2005). Systematic review: The relationship between clinical experience and quality of health care. Annals of Internal Medicine, 142(4), 260-273. https://doi.org/10.7326/0003-4819-142-4-200502150-00008
Ericsson, K. A., Krampe, R. T., & Tesch-Römer, C. (1993). The role of deliberate practice in the acquisition of expert performance. Psychological Review, 100(3), 363-406.
Macnamara, B. N., Hambrick, D. Z., & Oswald, F. L. (2014). Deliberate practice and performance in music, games, sports, education, and professions: A meta-analysis. Psychological Science, 25(8), 1608–1618. https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0956797614535810
Reed, S. K. (1993). A schema-based theory of transfer. In D. K. Detterman & R. J. Sternberg (Eds.), Transfer on Trial (pp. 39-67). Ablex Publishing Corporation.
Voss, J. F., & Post, T. A. (1988). On the solving of ill-structured problems. In M. T. H. Chi, R. Glaser, & M. J. Farr (Eds.), The Nature of Expertise (pp. 261-287). Lawrence Erlbaum Associates.
